The Alkali Act (1836), Parisavtalen (2015) og COP26 (2021) tar alle for seg klimarelaterte utfordringer som handler om at en må minske utslipp av klimagasser. Dette er til det beste for menneskers helse, dyrs livsvilkår og planetens økologiske stabilitet: en skal hindre en global oppvarming. Noen mener at klima endelig har blitt satt på dagsorden hos verdenslederne, mens andre mener det er pene ord med lite handling.
En dimensjon slike konferanser ofte ikke tar for seg er miljøutfordringene vi står overfor. Forskjellen på klima og miljø er at klima omhandler spesifikt værfenomen over tid, mens miljø handler om våre ytre omgivelser.
Klima er et miljøaspekt, men miljø er ikke et klimaaspekt. Økende forekomst av ekstremvær, som er en konsekvens av global oppvarming og klimaendringer, har stor påvirkning på miljøet. Miljøutfordringer som utslipp av giftige stoffer i drikkevann, arealendringer eller overfiske har derimot ingenting å si for klimaet.
En ser at plastforurensing er i ferd med å bli en av de største miljøutfordringene planeten har.[1] Vi er på stødig kurs mot like mye plast som fisk i havet innen 2050.[2] Hvert år blir det produsert 380 millioner tonn plastikk, og 90% av all plast som er produsert har ikke blitt gjenvunnet.[3] I Stillehavet finner en plastøyer med areal på opptil 1,6 millioner kvadratkilometer.[4] Det tilsvarer hele Norge – fire ganger.
Plast i naturen og havet blir tatt opp i næringskjedene. Alt fra små alger til enorme hvaler får alle i seg plast på mikro eller makro nivå. Plasten forplanter seg i næringskjedene til den ender opp på matbordet vårt. Miljøgiftene i plast påvirker hormonene til mennesker og dyr. Studier viser blant annet nedsatt fruktbarhet, deformeringer og økt forekomst for kreft som konsekvens av plastinntak.[5]
Disse skremmende statistikkene bør sette plastforurensing på dagsorden sammen med klimakrisen. Hvilken planet er det å leve på dersom vi drukner i søppel?
En viktig del av løsningen er å resirkulere avfallet vi allerede har. I dag er det hovedsakelig tre måter vi kvitter oss med søppel på. I Norge blir i underkant av 25% av plasten gjenvunnet. Det er langt under det nasjonale målet på 50%.[6] Resten går til energigjenvinning, som er en prosess hvor energien som er bundet i plasten blir frigjort i form av varmeenergi, eller havner på deponi.[7]
For å øke prosentandelen resirkulert plast, er vi nødt til å se på alternative løsninger i gjenvinningsprosessen. I dag er mekanisk resirkulering og energigjenvinning av plast de vanligste formene for behandling av brukt materiale. Kjemisk gjenvinning – en teknologi som akkurat har kommet ut av startgropen og inn i løpet – vil revolusjonere gjenvinningspotensialet til plast. For å nå målet om 50% gjenvunnet plast må vi fokusere på løsningene som har kommet.
Ett kilo resirkulert plastmateriale sparer to kilo olje.[8] Det årlige utslippet av klimagasser fra plastproduksjon tilsvarer 190 store kullkraftverk.[9] Det betyr at forskjellen på å bruke gjenvunnet plast fremfor ny plast er enorm, både når det kommer til ressursbruk og utslipp.
I dag er det mange spennende aktører på verdensbasis som utvikler løsninger for kjemisk resirkulering av plastavfall. Plast som tidligere ikke har vært mulig å resirkulere får nå en ny sjanse i produksjonsomløpet og en plass i den sirkulære økonomien. Det ligger et stort potensial i denne teknologiske utviklingen.
På klimatoppmøter, som høyaktuelle COP26, blir det snakket mye om industrielle løsninger på klimakrisen. Kjemisk resirkulering kan slå to fluer i én smekk: det kan bidra til å løse forsøplingsproblematikken samtidig som en reduserer utslipp.
Kildeliste:
Handelens Miljøfond. (2021, 12. mai). Slik dobler vi andelen gjenvunnet plast i Norge. https://handelensmiljofond.no/nyheter/slik-dobler-vi-andelen-gjenvunnet-plast-i-norge
Harrington, R. (2017, 26. januar). By 2050, the oceans could have more plastic than fish. Insider. https://www.businessinsider.com/plastic-in-ocean-outweighs-fish-evidence-report-2017-1?r=US&IR=T
Miljøstatus. (u.å). Om hormonforstyrrende stoffer. https://kildekompasset.no/references/nettside-5/
Naturvernforbundet. (2006). Hva gjør vi med plasten? https://naturvernforbundet.no/getfile.php/133639-1259234799/Dokumenter/Rapporter%20og%20faktaark/2006%20og%202005/1_Hva_gjor_vi_med_plasten.pdf
Naturvernforbundet. (u.å). Plast – hva er problemet? https://naturvernforbundet.no/plast/
Plastic Oceans. (u.å). Plastic Pollution Facts. https://plasticoceans.org/the-facts/
Stedman, T. (2021, 27. oktober). Den nye oljen er resirkulert. Teknisk ukeblad. https://www.tu.no/
The Ocean Cleanup. (u.å). The Great Pacific Garbage Patch. https://theoceancleanup.com/great-pacific-garbage-patch/
Illustrasjon 1: Kiara Worth CC BY-NC-SA https://www.flickr.com/photos/unfccc/51651076874/in/album-72157720100329804/
[1] Naturvernforbundet u.å
[2] Harrington 2017
[3] Plastic Oceans u.å
[4] The Ocean Cleanup u.å
[5] Miljøstatus u.å
[6] Handelens Miljøfond 2021
[7] Naturvernforbundet 2006
[8] Naturvernforbundet 2006
[9] Stedman 2021